Temperaturen er den viktigste faktoren for fargestabiliteten i bambusviskose. Over 40°C utvider fiberens mikroporøse struktur seg betydelig – den samme mekanismen som suger opp fuktighet under vanlig bruk. Denne utvidelsen i varmt vann gjør at fargestoffene trekker ut av fiberen raskere enn ved lave temperaturer.

Ved 60 °C, temperaturen mange vasker sengetøy på konvensjonelt, kan bambus miste mye farge i en enkelt vask. Ved 40 °C er prosessen mye langsommere og mer kontrollert. Ved 30 °C er den minimal. Resultatet er en jevn falming over hele overflaten, uten flekker: fargen lysner, men forblir jevn.

Universalvaskemidler for tøy – særlig pulvervarianter – inneholder ofte tre kategorier av komponenter som skader fargestoffene i bambusviskose over tid.

Optiske lysbrytere (optical brighteners): fluorescerende stoffer som legger seg på fiberen for å gjøre den visuelt hvitere. På hvit eller elfenbensfarget bambus skaper de over tid en oksidasjonsreaksjon som gir paradoksal gulning – stoffet virker gulere fordi lysbryterne brytes ned og oksideres. På mørke farger gir de gradvis fargeblekning.

Proteolytiske og lipolytiske enzymer: laget for å fjerne protein- og fettflekker. Effektive på flekker, men de angriper også fargemolekylene som er festet til fiberens cellestruktur, og fremskynder at fargen løsner i vasken.

Pulvervaskemidler med percarbonat: natriumpercarbonat er et blekemiddel basert på aktivt oksygen. Effektivt til hygienevask, men aggressivt mot fargestoffene i cellulosefibre som bambusviskose, særlig ved høye temperaturer.

Mange tilsetter skyllemiddel i bambuslakenene for å "beholde mykheten". Problemet er at bambus ikke trenger skyllemiddel – mykheten er strukturell, den ligger i fiberens geometri og ikke i en overflatebehandling. Skyllemiddel gir ikke ekte mykhet: det legger seg som en voksaktig hinne som bare later til å gjøre det, og i prosessen skaper det to problemer.

For det første: de kationiske komponentene (positivt ladede overflateaktive stoffer) i skyllemidler reagerer med de anioniske fargestoffene i bambusviskose og danner kjemiske komplekser som endrer tonen – de uregelmessige flekkene eller "kart-effekten" som dukker opp etter vask, skyldes nesten alltid dette. For det andre: skyllemiddelhinnen legger seg ujevnt på stoffet, og skaper områder med ulik absorpsjon som reflekterer lyset ulikt.

Sentrifugering med høy hastighet (over 1000 o/min) skaper intens mekanisk stress på den våte fiberen. Bambusviskose, som alle cellulosefibre, er mer sårbar for mekanisk stress når den er våt – fibrene strekkes, vrides og utsettes for påkjenninger som ikke ville oppstått i tørr tilstand. Dette fysiske stresset forårsaker ikke fargeendringen direkte, men det fremskynder nedbrytningen av fiberen, som fører til raskere fargeblekning over tid.

Tørketrommel med høy temperatur er enda mer problematisk: den kombinerer mekanisk stress (trommelbevegelsen) med varme (opptil 80°C i enkelte program) – det verste av to verdener for bambusviskose. Varmen fra tørketrommelen er den nest vanligste årsaken til raskere fargeblekning etter feil vasketemperatur.

Solens ultrafiolette stråling har nok energi til å bryte kjemiske bindinger i organiske fargestoffer – prosessen kalles fotodegradering. Alle fibre som utsettes for sol, blekner over tid, men hastigheten varierer betydelig etter fibertype og fargestofftype. Bambusviskose er på grunn av sin porøse struktur og de lettere tilgjengelige fargestoffene mer utsatt for fotodegradering enn vanlig bomull, særlig for mørke og intense farger.

UV-blekning er kumulativ og gradvis – den merkes ikke etter én enkelt tørking i solen, men etter uker med systematisk eksponering blir fargen synlig lysere, med en effekt som vanligvis er tydeligere der lyset treffer direkte (toppene av folder) enn i skyggen.

I de første 3–5 vaskene avgir ethvert fargelagt stoff – også bambus – en del ufiksert fargestoff som er igjen fra industriprosessen. Dette er normalt og er ikke et kvalitetsproblem. Problemet oppstår når bambuslakener vaskes sammen med plagg i andre farger de første gangene: det avgitte fargestoffet kan feste seg på andre stoffer, eller ulike farger kan blande seg med lakenene og gi fargeendringer.

Et klassisk eksempel: blå lakener vasket med hvite putetrekk i de første syklusene – putetrekkene kan få en blåaktig nyanse av fargen som løsner. Eller hvite lakener vasket med fargede plagg – de kan få uønskede nyanser.